Dokumenter

Reguleringsplan for Benestad sikrer planforslagets hovedgrep. Ved å legge til rette for 2.000 boliger, medfører dette at området kan forventes å oppnå en befolkning på cirka 5.000 personer ferdig utbygget. I og rundt arealer avsatt til boligbebyggelse er det avsatt to store skoler samt næringsareal, som er med på å binde området sammen. Samlevegen gjennom området har kollektivstandard, og vegen ligger sentralt plassert i forhold til fremtidig bebyggelse. Det etableres fortløpende grønnstruktur med varierte landskapskvaliteter med god tilgang til Drangsvann og mange stier og turveger. Grønnstrukturen vil være en berikelse for hele byen, og spesielt for Randesund som bydel. Dette gjøres ved at man sikrer en overordnet struktur fra Fidjekilen i sør, via Sukkevann og til Drangsvann, og videre til Timenes. Denne siden viser overordnede regulerings dokumenter knyttet til hele området og hvert delfelt.

Overordnet reguleringsplan

Reguleringsplan med konsekvensutredning for Benestad.
Planarbeidets mål er å gi rammer for utvikling av Benestad i tråd med overordnede planer.

Planene tilrettelegger for en omfattende boligutbygging med tilhørende infrastruktur og servicefunksjoner, der det er lagt stor vekt på miljø og infrastruktur.

Benestadfeltet, Bb1

Sukkevannslia, Bb2

Sommerro Cb1,2

Næringstomter.

Formålet med planen er å tilrettelegge for etablering av nærsenter og dagligvarebutikk. Det er lagt vekt på at byggene skal passe inn i omgivelsene og tilpasses i form og utrykk til gjeldene formveileder for Drangsvann

Boligfelt Ab1. Plan under arbeid

Drangsvann AS har engasjert Link arkitektur for å utarbeide detaljplan på Ab1. Formålet er oppføring av boligbebyggelse. Planarbeidet vil særlig belyse og løse gode uteoppholdsareal inne og ute, gangveier, møteplasser, friområder, turstier. Spennende arkitektur. 

Innspill, kommentarer eller spørsmål kan sendes oyvind@drangsvann.no 

Miljø

Når et område preget av natur med skog, koller, vann og noe kulturlandskap skal endres til et boligområde, gjøres det store strukturelle endringer.

Det blir lagt vekt på at hovedtrekkene i landskapet bevares ved at de høyeste
kollene søkes ubebygd, strandlinjene holdes ubebygd, og kulturlandskapselementer forsøkes integrert i friområdene.
Vesentlige forhold forsvinner i sin helhet, som for eksempel naturopplevelsen og det å gå på tur uten barrierer i form av folk, veier og bebyggelse. Likevel blir det opprettholdt sammenhengende grønndrag i de viktigste korridorene slik at tilgjengeligheten mellom de mest brukte målene som badeplasser, turveier utsiktspunkter blir opprettholdt.

Landskapsbildet blir totalt endret ved at et natur- og kulturlandskap blir transformert tilboligfelt. Det skjer store terrenginngrep, men det søkes å gjennomføre reparasjonstiltak av skjæringer og fyllinger. Kulturlandskapselementer kan til en viss grad bevares i friområdene og friluftsområdene, men helheten og det opprinnelige miljøet vil som følge av utbyggingen i sin helhet forsvinne.

Vedlagt følger et utvalg av dokumenter knyttet til Miljø.