Bloggeren på Drangsvann

Tilbake til oversikten
Artikkelbilde

En blogg for en ny bydel

Jeg - en blogger? Det hadde jeg aldri trodd! Jeg synes jeg hører fnisingen fra venninnene mine når jeg skal fortelle det til dem. «I en alder av noen og førti, – skal du bli en BLOGGER! Sånn derre rosablogger eller? Du er en av de siste vi hadde trodd skulle finne på noe slikt!» Når sant skal sies, så tror jeg nok at de ganske raskt skjønner at jeg ikke kan få til noen rosablogg.

Jeg har verken kunnskapen, interessen eller ambisjonene for noe slikt. Jeg tror derfor den umiddelbare fnisingen og overraskelsen ganske raskt vil gå over til ren nysgjerrighet. For de er vant til at jeg har mange jern i ilden og at jeg finner på nye dreininger på hverdagen. Min tilsynelatende umettelige appetitt på nye, kreative prosjekter og nye visjoner og mål. Enten det er i jobb eller på fritiden. Så de skjønner nok raskt at dette blir noe annet. 

Jeg har aldri hatt noen drøm om å bli en blogger. Jeg har alltid elsket ord, vendinger, historiefortelling og poesi, og bøker og skriving har vært en viktig del av mitt liv. Men skrivingen har vært for meg selv, og ordene får bare vinger og lov til å fly gjennom taler og dikt til familie og venner i helt spesielle lag. Men nå er jeg altså her. Jeg skal blogge. Fordi jeg selv ikke fant en slik blogg jeg nå fikk lyst til å lage.

Til forskjell fra mine bloggsmenn og bloggskvinner er jeg ikke ekspert på verken mote, interiør eller matlaging.  Eller biler og motorer. Så hva kan jeg blogge om da?

Mitt poeng er nettopp det. Man kan fort få et snev av mindreverdighetskomplekser når man ser på alle bloggene som eksisterer. Eksperter på det ene og det andre. Interiørbloggere som har full oversikt over alt som finnes og hvilke farger som går sammen med hvilke materialer i hvilke rom. Er det rart det tar pusten fra oss andre? Igjen sitter vi litt apatiske og kikker på Instafeeden og tenker hvor fett det må være å være så begavet.

I flere år har jeg lett etter neste bosted for meg og min familie. Hvor vi virkelig kan slå rot og leve i mange år. Etter mye om og men forsto jeg at en ny bolig trolig var den beste løsningen for oss. Og jeg begynte å lete litt etter blogger, bilder og filmer som fortalte om hvordan det var å bygge hus. Enten å bygge hus selv på egen tomt, eller som kunne fortelle om en prosjektert bolig. Jeg fant ikke det jeg lette etter. Alt jeg fant var arkitekter, interiørdesignere og andre eksperter som hadde sine nisjeområder. Det var da jeg begynte å tenke: Her er det en blogg som faktisk mangler! En blogg som forteller mer jordnært om et byggeprosjekt hvor de faktiske fagekspertene skal få sin andel plass om hva man bør tenke på og gjøre, og hvordan de gjennomfører. JEG trenger jo ikke å være ekspert i å bygge hus! Det finnes jo noen andre som allerede ER det! Prosjektlederen, byggmesteren, arkitekten, interiør designeren, kjøkkenleverandøren, elektrikeren og rørleggeren og mange fler – DE er jo allerede ekspertene. Alt jeg trenger å gjøre er å dokumentere, spørre, formidle og dele det jeg erfarer!

Men å dele andres ekspertise, hva gir da det for meg? Jo, det skal du få se gjennom bloggen etter hvert. Sammen med Byggmester Oddleif Henriksen, en lokal byggmester og hans crew, skal vi bygge en prosjektert bolig i det skal bli en helt ny bydel: Drangsvann. En bydel i Kristiansand som jeg tenker skal bli den beste i Norge å leve i. Og for å få de beste naboene og nabolaget må alle bidra. Jeg kan bidra med å dele vårt prosjekt med andre, slik at veien og valgene blir enklere å ta for dem som lurer på om de skal kjøpe nytt eller gammelt, prosjekt eller tomt, i byen eller utenfor. Håpet er at våre historier kan bidra til at bydelen blir til litt raskere,-  og tiltrekker seg snille, åpne og energirike mennesker i alle aldre. For det er her du kommer til å ville bo.

....Samtidig får vi naturligvis dokumentert og delt vårt bygge-eventyr med familie og venner i Norge og i utlandet. Og det ville jeg jo gjort uansett. Skjønner du nå hvorfor jeg aksepterer at jeg skal bli en blogger -  til tross? 

Følg med videre! Jeg lover at det ikke skal bli for sukkersøtt ;-) Kanskje ses vi på Drangsvann etter hvert?